En blogg om mose
21.05.2013 av Magni Olsen Kyrkjeeide
Mosebloggen kaster seg over gatemoten!
I Klæbuveien i Trondheim snublet jeg over disse velkledde mosene! Foto: Magni O. Kyrkjeeide
Storblomstermose (Schistidium apocarpum) i tørr drakt og fjorårets kapsler. 16 røde peristomtenner rundt åpningen på kortskaftede kapsler er karakteristisk for slekten blomstermoser. Foto: Magni O. Kyrkjeeide
13.05.2013 av Magni Olsen Kyrkjeeide
På 1500-tallet formulerte Paracelsus signaturlæren. Det er tre hovedprinsipper i singaturlæren: 1) alle planter har en legende effekt for mennesker, 2) all medisin vi trenger til behandling finnes i naturen og 3) plantene vi trenger vokser i nærheten av den som er syk og Gud har merket planten slik at man skal skjønne hva den er til. Kort sagt, planter som ser ut som nyrer fungerer mot nyreplager. Vel, så enkelt er det nok dessverre ikke. Signaturlære er nok en del av det vi kaller alternativ medisin i dag, fordi den mangler vitenskapelig dokumentasjon for bruken av plantene. En gang i blant har man jo flaks, så noen planter fungerer vel faktisk på denne måten, men å teste planter mot diverse plager bare fordi de ligner på et organ eller en sykdom høres litt risikabelt ut. Bivirkningene kan bli mange og uønskede for å si det sånn…
Mosegruppen som kalles levermoser kan ha fått navnet sitt fordi noen av de thalløse (flattrykte uten stengel og blader) artene minner om en lever i formen. På engelsk kalles de liverworts eller hepatics som betyr henholdsvis leverplante og tilhører leveren (fra latin). En del av disse artene har dermed blitt brukt til å hele leversykdommer. Hvor effektivt dette var aner jeg ikke, men en del levermoser produserer noen stoffer man ikke vil ha i seg.
Tvaremose er en av levermose som har blitt brukt mot leverplager. Foto: Li Zhang (http://bryophytes.plant.siu.edu/imMarchantiaPolymorpha.html)
Også bjørnemosene Polytrichum skal ha blitt brukt på grunn av sitt oppsyn. Hetta som dekker sporekapselen er hårete, så kvinner skal ha brukt et oljeekstrakt av disse artene i håret sitt på 16-1700-tallet. Mot hva vet jeg ikke, men kanskje det bare var for å få et mer glansfullt hår. I såfall har kanskje artene i gullhetteslekta Ulota også blitt utprøvd (eller bustehettene Orthotrichum for de litt mer rufsete typene)?
Frøken, De vil vel ikke se ut som damen til venstre, prøv heller vår fantastiske bjørnemose-shampo for maksimal fylde og glans. Foto: http://www.wildaboutbritain.co.uk/pictures/showphoto.php/photo/61784
06.05.2013 av Magni Olsen Kyrkjeeide
I forskningens verden er det ikke lav BMI eller trutmunn som gjelder for å bli en god modell. Her vil man heller ha modeller som har kort generasjonstid, ikke krever sære forhold for å overleve og er enkle å manipulere i laboratorier. Kjente modellorganismer er mus, ris, bananflue, vårskrinneblom og bakterien E. coli.
Mosenes modellorganisme er Physcomitrella patens eller muddermose som den heter på norsk (her i Norge er den forøvring ikke så vanlig). Den brukes blant annet til å studere planteevolusjon og -utvikling. I 2008 var hele genomet til denne arten ferdig sekvensert. Et genom er alt arvestoffet i en organisme, så et fullsekvensert genom vil si at alt arvestoffet har blitt gjort lesbart. Dermed kan kan begynne å kartlegge gener i genomet og forske på funksjonene til disse genene.
En av forutsetningene i forskning er at forsøk som gjøres er reproduserbare. Dette blir lettere om man jobber med organismer eller celler som har samme opphav. Da kan forsøk nemlig sammenlignes. Og vet du hva, nå kan du enkelt kjøpe planter og celler til forskning hos International Moss Stock Center (herlig navn?!) i Freiburg. Dette er et relativt nytt senter hvor de lagrer og distribuerer muddermoser samlet ulike steder i verden (blant annet fra Trondheim) og muterte varianter. Her lagres muddermose i tanker på -135° C (!) og forsøk gjort på å vekke 140 000 nedfrosne mutanter til liv igjen viser at 100% av prøvene fortsetter sitt gamle liv som om ingenting har hendt. Så her kan de (kanskje) bevares til evig tid.
Kan jeg by på en mutant muddermose? Foto: Egener et al. 2002, BMC Plant Biol. 2, 6
Så, hvis man ikke er interessert i å finne ut hva slags funskjon et plantegen har eller hvordan evolusjonen av planter har foregått, kan man bruke denne modellarten til noe annet? Noe mer praktisk? Noe som kan komme deg til gode? Svaret er selvfølgelig ja! Det går nemlig an å manipulere muddermosen til å produsere komplekse stoffer (f.eks. proteiner) som kan brukes i medisin. Man genmodifiserer rett og slett mosen til å produsere et protein den ellers ikke ville produsert ved å lime genet med oppskriften på det gjeldende proteinet inn i genomet til mosen. Ofte bruker man bakterier eller dyreceller til dette, men nå har man fått moser til å gjøre noe av det samme. Fordelen med å bruke mose er mange. Det er en mye billigere metode enn å bruke dyreceller. De er også mye lettere å dyrke enn f. eks. andre planter som brukes til det samme, fordi moser kan vokse i tanker (mosebioreaktorer) . Dermed sprer disse genmodifiserte monsterne seg heller ikke ut i naturen. Det er visstnok også enklere å fremstille rene produkter fra den produserende massen.
Heia mose!
Hig-tech moseproduksjon! Foto: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b1/Bioreaktor_quer2.jpg
26.02.2013 av Magni Olsen Kyrkjeeide
I Norge har vi en nasjonal kunnskapsbank som har som jobb å forsyne samfunnet med kunnskap om arter og naturtyper, nemlig Artsdatabanken. Fordi man antar at det er ca. 14 ooo arter i Norge som ennå ikke er oppdaget (tilsammen 41 000 arter er så langt registrert for Norge), har Artsprosjektet blitt opprettet for å hente inn manglede artskunnskap.
Noen organismegrupper er naturligvis dårligere kartlagt enn andre. Dette gjelder spesielt grupper hvor artene er vanskelig å oppdage eller vanskelig tilgjengelig eller rett og slett vanskelig å artsbestemme og derfor er dårlig kjent. Det kan også skyldes at vi ikke har hatt eksperter på organismegruppen.
Moser er en gruppe som er for dårlig undersøkt. Dette skyldes nok at gruppa er kjent for å være vanskelig å artsbestemme, men også fordi det har manglet moseeksperter i Norge. På begynnelsen av 1900-tallet var det stor aktivitetet på mosefronten i Norge, men siden da har det vært relativt rolig. Inntil nå. Mosemiljøet vokser og med hjelp fra Artsprosjektet blir dårlig undersøkte habitater nå utforsket.
Så langt har kulturmark i Sør-Norge og fjell i Nord-Norge blitt kartlagt. Resultatet er noen nye arter for Norge og bedre kunnskap om arter som tidligere var lite kjent. Nå står levermoser på Vestlandet for tur.
Kalkvrimose (Tortella bambergeri) ble funnet ny for Norge i Telemark sommeren 2011 og er med nyfunn og revisjon av herbariemateriale nå kjent fra 12 lokaliteter fra Brønnøy i nord til Bamble i sør. Foto: Kristian Hassel
17.02.2013 av Magni Olsen Kyrkjeeide
Det er sjelden moser får plass i spektakulære naturfilmer. Det er en gåte, selvfølgelig. Heldigvis har en amerikansk student laget en kjempefin video som forklarer grunnleggende om identifikasjon av moser og den ligger på youtube. Ta en titt hvis du vil lære mer om hva mose er, hvordan de ser ut, hvilke kjennetegn man bruker for å identifisere dem eller rett og slett vil se en veldig godt laget presentasjon av noen veldig spennende organismer!
13.02.2013 av Magni Olsen Kyrkjeeide
Hvis man først skal kaste seg på den amerikanske valentin-bølgen, så kan man like godt gjøre det skikkelig! Mosevalentinskort kan kjøpes her 
Mosehjerte til en hjertevenn? Foto: http://bit.ly/12ImKaM
12.02.2013 av Magni Olsen Kyrkjeeide
I dag har jeg stjålet slagordet til blodbanken. Det er ikke blodtyper jeg tenker på (som moser selvfølgelig mangler), men artstyper. Når nye arter beskrives for vitenskapen velges det ut et individ som er nomenklatorisk type for orginalbeskrivelsen. Altså, alle beskrevne arter skal ha en type (et individ) som hører til beskrivelsen av navnet. En slags prototype for arten. Dette ble påbudt i botanikken etter 1930, mens zoologene var litt treigere og innførte dette i 1958.
Typemateriale oppbevares ofte på musum eller andre institusjoner med vitenskapelige samlinger. Typene er tilgjengelig for andre, vanligvis taksonomer, som ønsker å se på materialet. Det kan være nødvendig om man skal selv skal beskrive en ny art – kanskje man har funnet det samme? Eller når en slekt skal revideres – er for eksempel samme art beskrevet flere ganger?
Under er en veldig fin film som viser hva en type er (den handler om en billetype, men samme prinsipp gjelder for mose…):
01.02.2013 av Magni Olsen Kyrkjeeide
I disse dager jobbes det med å dataregistrere alt utenlandsk mosemateriale i herbariet på NTNU Vitenskapsmuseet og da dukker det innimellom opp spennende ting. Blant annet skjeletter og gamle mikroskoppreparater (blader og tverrsnitt av moser legges mellom to tynne glass slik at detaljer kan studeres i mikroskop). Les mer om hva bryologene brukte til dette før glass ble lett tilgjengelig på bloggen Glimt fra samlingene.
I går ble eksotiske trær registrert.
Hypnodendron auricomum er en uvanlig stor mose. Dette eksemplaret er i overkant av 15 cm høy! Foto: Magni O. Kyrkjeeide
Hypnodendron er en slekt av bladmoser som vokser på på den sørlige halvkule. De har alle greinene sine i toppen av skuddet og et såkalt trelikt utseende. Navnet Hypnodendron kommer av det greske ordet hypnon som betyr en type mose og dendron som betyr trelik.
Dette eksemplaret av Hypnodendron dendroides (merk deg navnet med dendron=tre i både slekta og artsnavnet, tre tre på norsk?) er samlet på Papua Ny-Guinea. Foto: Magni O. Kyrkjeeide
Gjenbruk av papir er fine greier ved innsamling av moser. En gang fikk jeg tilsendt et belegg innpakket i et noteark til 3. klarinett. Denne innpakningen har poststempel fra Budapest. Foto: Magni O. Kyrkjeeide
Mange av de utenlandske innsamlingene er gamle, med pen, snirklete håndskrift som tidvis er en utfordring å tyde.
Dette belegget er samlet i 1897. Coll. på etikketen betyr samleren av mosen. Legg merke til innsamler her, Coll.: www. World wide web var visst tidlig ute! Foto: Magni O. Kyrkjeeide
Vi har våre egne små mosetrær også. Palmemose Climacium dendroides er en ganske vanlig art i hele Norge. Den ser også ut som et lite tre.
Palmemose er en veldig krafitg art (i moseforstand) og den er ganske lett å kjenne igjen fordi den ser ut som et lite tre. Foto: http://de.wikipedia.org/wiki/Datei:Climacium_dendroides.jpeg
16.01.2013 av Magni Olsen Kyrkjeeide
Det begynner å klø litt i feltfingrene, men det er ikke akkurat årstiden for feltarbeid, ikke i denne delen av verden ihvertfall. Vel, det stopper ikke alle. Sphagnologen Kjell Ivar Flatberg er en notorisk torvmosesamler og lar seg ikke stoppe av noe så trivielt som årstider. Han samler torvmoser etter behov og da spiller det ingen rolle hvordan det ser ut ute. Det som er avgjørende for en vellykket felttur er valg av verktøy…
I oktober fikk vi skikkelig snøvær her i Trøndelag. Kjell Ivar ville gjerne inkludere noen prøver i et pågående labarbeid og hadde ikke tid til å vente på mildvær. Dette løste han lett ved å ta med piasavakosten ut og børste frem det han trengte. Ikke noe problem! Dette er ikke første gangen han har samlet torvmoser på snødekte myrer. En gang tidligere har han vært ute med spade og gravd seg ned gjennom en god meter snø for å finne en bestemt art. Og det gjorde han på første forsøk!
Ett noe uvanelig feltredskap for en bryolog.
Velvel, det stopper ikke der. I forrige uke var han ute igjen. Nå er vi ikke akkurat plaget med mye snø i Trondheimsområdet om dagen, så spade og kost er unødvendig. Men, gradestokken viser 10 kalde grader og da er det ikke bare å plukke torvmoser. Så hva gjør man da? Jo, man tar med seg øks og hugger ut det man trenger.
Hvem har sagt at lupe er bryologens viktigste feltredskap og at vinteren er et dårlig tidspunkt for felt? Tror allikevel jeg venter med felt et par måneder til…
07.01.2013 av Magni Olsen Kyrkjeeide
Denne gangen blir topp 3 viet til torvmoser er deres kule egenskaper!
3. Konserveringsmiddel!
Torvmoser har en ekstremt god konserverende effekt, noe som gjør at arkeologer kan grave opp helt intakte gjenstander fra torv. Inkludert mennesker eller bog bodies som det også kalles. Det eldste funnet er ca. 8000 år gammelt og fra Danmark, mens de yngste kroppene er fra Russland og 2. verdenskrig. Det spesielle med mennesker funnet i myr er at de kan være helt intakt, untatt beinene som brytes ned. Dette skyldes lav pH og fravært av oksygen som hindrer nedbryting av dødt materiale. Torvmose blir også anbefalt som konserveringsmiddel for fisk hvis man er ute på tur. Kanskje kan europeere også ha spredd noen torvmosearter til andre deler av verden på 17- og 1800-tallet, fordi torvmoser ble brukt som innpakning.
2. Helende effekt!
Eller naturens våtserviett som torvmose blir omtalt som på denne hjemmesiden. Torvmoser har nemlig antiseptisk og helende effekt. Disse mosene har derfor blitt brukt til a forbinde sår gjennom middelalderen og frem til 1. verdenskrig, hvor det ble brukt som bandasje for å stoppe blødninger og infeksjoner. Denne hjemmesiden innholder en tekst fra begynnelsen av 1900-tallet som beskriver hvordan man kan tilbrede torvmose til medisinsk bruk på for eksempel feltsykehus. Torvmoser demper også kløe, og siden det oftest er mygg hvor det er torvmoser er jo det kjekt å ha i bakhodet.
Torvmoser som kan brukes neste gang du er på fjelltur og har fått sår eller myggstikk. Foto: Kjell Ivar Flatberg
1. Bleier!
Torvmoser har en enorm evne til å suge opp og holde på vann. De kan ta opp 20 ganger sin egen vekt, som skyldes såkalte hyaline celler. Disse er store, døde celler som kan holde på store mendger vann. Kjekt å ha når man ikke er kjempebegeistret for å tørke ut! Torvmoser er derfor meget gode til å absorbere og har dermed blitt brukt som bleier av innfødte i Nord-Amerika. Som nevnt over er de også effektive mot bakterier. Ryktene sier at også dagens bleieprodusenter har testet ut torvmoser som bleiemateriale. De er mer effektive en syntetiske stoffer, men det ser kanskje ikke så bra ut? De benyttes ihvertfall ikke til dette formålet kommersielt, men sjekk http://www.dougelliott.com/adventures/moss.html hvis du er interessert i å teste det ut.
De store gjennomsiktige cellene opererer som vanntanker hos torvmoser. De er ringet rundt med blå. Levende celler med kloroplaster er ringet rundt med grønt.
NB! Torvmoser vokser sakte og holder på enorme mengder karbondioksid, så kanskje er det best at det meste får stå uberørt og heller fungere som karbonlager.